Hva skal du bli, hvor skal du reise?

– Jeg skal bli professor, sier realistdatteren. Hun er helt alvorlig. Å bli professor er en ærlig sak. Hun er ærlig. Ofte også realistisk. Hva eksakt hun skal bli professor i, er uvisst, men i en skolestil, poengeter hun at hun ikke skal ha langt skjegg og hvit frakk.

Imidlertid skal hun bli professor på New Zealand.
Poenget er at hun skal reise. Det andre poenget er å bli ekspert.
– Jeg vil kunne en ting veldig godt!
Realistdatteren vil altså ikke bli en potet som sin mor.
Det er vel det som kalles evulosjon, tenker jeg, men bekymrer meg samtidig litt for alle tjenestene hun kanskje må få andre til å ta seg av.

Som potet endrer jeg yrkestitttel flere ganger om dagen.
I det ene øyeblikket er jeg psykolog, det andre lege, det tredje kokk, deretter pedagog, hushjelp og feier. Jammen er jeg ikke også rørlegger og frisør, før jeg på nytt er psykolog:
– Uansett hva du velger, skal jeg støtte deg så god jeg kan, sier jeg og begynner allerede å glede meg til å besøke henne på New Zealand!