Vi åpner hotell

Kall det gjerne synergieffekt. Ja, Det er en moteord. Jeg vet det, men i dag smaker det ikke surt. Tvert i mot. Hotellbransjen hatt en positiv effekt også på hjemmefronten.

Da spørsmålet falt: – Mamma, kan vi leke hotell, var det svært nærliggende å svare HJELP! Å NEI!

Bak oss hadde vi en hel dag i karuseller, 10 minutter med trikk, tre timer med buss, 2 1/2 timer med tog og 20 minutter i bil. En kort, mørk og fragmentert natt. Skole og arbeidsdag rett etter.

Koffertene er ennå ikke pakket ut. Skittentøyskurven poppfull.
Lek? Nå? Himmel - et eget hotell? Her?

Men hva skjer? En time etterpå er huset ryddet. Hvor ble det av alt rotet?
– Det er strøkent på hotell vet du mamma! Like etter får jeg utlevert nøkkelkort, må signere i gjesteboka, betale depositum og blir henvist til mitt eget soverrom som over alt overmål også er - ja, strøkent! Sengen er redd og jeg får vite at jeg nå bare må hvile, nyte og ikke være redd for å si i fra hvis jeg ønsker romservice. Mens jeg tenker på hva jeg ønsker å bestille, pusses skoene mine og på badet venter mannekyr.

Vi har tre rom. Alle er opptatt. Hotellet er likevel et hotell.
Jeg booker inn, men aldri ut! Aldri! Vanligvis snur jeg på ordtaket, men denne gangen sier jeg det med hånden på hjertet: Borte bra, men hjemme best!