To hjul i svingen - i Trysil!

Kan det være fordi ringeklokka mi er så høylytt?
Kan de virkelig ha hørt meg helt til Trysil?
Kan de ha sett oss når vi ligger på to hjul i svingen?
Kan det være fordi vi er spreke?
Eller fordi noen mener vi bør bli sprekere?
Spørsmålene er mange, men svaret er uansett: Ja!
Selvklart vil vi bli sykkelpiloter i Trysil i sommer!

12-åringen vil vite mer.
– Hva er egentlig stisykling? – Det er jo nettopp det vi skal finne ut av, svarer reisemamma. Hun er helt i fistel og kanskje pittelitt oppglødd over det faktum at nettopp de tre er plukket ut. Bare fem familier har fått jobben, men 5000 har søkt! Reisemammas konkurransegen setter kurs mot månen.

– Men vi skal ikke sykle konkurranse? spør 12-åringen. For hvis det er slik at mødre kan lese barnas tanker, så er det i alle fall omvendt. Noen ganger er dette faktum virkelig beklagelig. Reisemamma er gjennomskuet. Bokstavelig talt. Skuet tvers i gjennom. Eller "i mellom" hvis vi skal ta det på dialekt. Men det skal vi ikke. Ikke nå. Nå skal vi ta det helt med ro. Stoisk ro. I alle fall hvis vi skal følge 12-åringens eksempel.
Og kanskje er det nettopp derfor vi er plukket ut som et team? Fordi vi er så forskjellige, men likevel tre på rad.

– Koselig, sier 12-åringen og kanskje, kanskje kan man skimte en viss spenning i ansiktet hennes. – Hurra! Roper 9-åringen og hopper ned fra stolen som ikke er en stol, men en barkrakk, hun lander med et grasiøst telemarknedslag og slår hjul på kjøkkengulvet, fremdeles med brødskiva i handa. Når hun kommer til hektene, noe hun sjeldent gjør, men av og til er hun flink til å late som om, spør hun likevel:
– Hva er egentlig stisykling? Reisemamma er svar skyldig.
– Vi må sikkert sykle. Jeg regner med at det på en sti.