Stockholms desember

Det er noe svenskt over desember. Bløtt og rosa som sukkerspinn, synger Carola «Jul, jul strålande jul». Christer Sögren stemmer i med «Juletid».
Som en kransekake toppes måneden med ABBAs «Happy new year».

I millionbyen Stockholm, er nå lov å være supersoft. Fra å være konurransedyktig og karriereorientert, forventes det nå at jeg nærmest går med hjertet dunkende varmt på utsiden av kåpa. Desember er myspys, som svenskene sier. Desember er «lugn». Har du ikke likt Carola før, må du gjerne børste støvet av henne nå. Hold henne framfor deg som en lett knuselig, blinkende julekule, eller også engel, og hun gir deg julestemning så det, bokstavlig talt, synger etter.
Det er lov nå, å være litt blaut. Det er helt på sin plass.

Penger i votten: På Stortorget i Galma Stan rigges det opp et titalls røde små boder dekorert med grønne kranser av gran. Det dufter av knekkebrød bakt i steinovn, det dufter av gøgg, pepperkaker og svenske kanelsnurrer. Det tradisjonelle markedet ligger som et romatisk rødt hjerte midt inne en trendy millionby. Julegodt, svenskt håndtverk og morahester, veksles inn med klingende mynt. Gamla Stan var Sveriges hovedstad på det 13. århundre. De gode gamle dager fremkalles med runde koner og staute herremenn som roper på kundene sine: Kom og kjøp! Ferste boller! Her! Kom bare nærmere! Ingen av kjøpmennene opererer med moderne bankterminaler. En skulle nesten tro man betalte i skilling. Riktig så ille er det likevel ikke, men det er uvant å ha skikkelige penger i votten. Køen ved minibanken strekker seg helt ned til Riksdagsuset. Kulda sniker seg dypt ned i kalosjene. For å holde varmen slår jeg en god gammaldags floke, tramper i brosteinene, pusten kommer ut som grå røyk fra munnen. Ingenting av dette gjør vondt. Ingenting er ubehagelig. For snart er det jul og mellom Gamla Stans smale gater smyger Christer Sjögrens varmende røst; - Juletid, stilla ro och frid!

Juletombola: I en av bodene snurres en gylen tombola. Den heldige vinneren overrekkes en stor sjokoladeplate etterfulgt av et ønske om en god jul. Fredelig jul! Jeg, en nordmann fra grisgrente strøk, kunne komme til skade for å tro at hun mente det ironisk. Fredelig? I Stockholm bor det to millioner mennesker. Byen er ikke riktig New York, men den sover heller aldri. Nå i desember stråler den om mulig ekstra mye, som en stjerne, eller som en hel melkevei. Alle svensker ser ut til å ville spasere på den veien nettopp nå. Alle vil de få med seg juleutstillingene, juletilbudene og julegatene.
«Walking down the street», synger The Real Group akkapella, før de tar seg inn og retter seg mer inn på årstiden, kler seg kjole og hvitt, setter opp håret og servererer «Gläns over sjö och land». På Nasjonateateret setter opp stykket Fanny og Alexander av Ingmar Bergmann og på Junibacken, Astrid Lindgrens lille museum på Skjeppsholmen, inviterer Pippi alle barn på julebrus. Nordiska museet har på sin side en utstilling om tradisjoner og kan fortelle oss hvorfor vi tror på nissen, hva en julebukk egentlig er og hvem som først fant opp adventskalenderen.

Dancing Queen: Ute på gatene igjen selges det atter nye pepperkaker, kanelsnurrer og atter nye krus med julegløgg. Svenskene kaller det «Fika» og mener ikke på noen måte å fike til deg, men inviterer til en pause. En kaffe og en matbit. Det koster nesten ingenting.
«Money money money» synger Abba, og var køen lang ved minibanken på Gamla Stan, er den ikke kortere framfor inngangen til Stockholms attraksjon med det internasjonale navnet ABBA museum Siden dørene ble åpnet her høsten 2013 har ….besøkende ålt seg ned vindeltrappene og ned i lokalets katakomber. Her er Abba lagt på glass og nærmest hermetisert. Med et omgir jeg meg med Abbarekvistita all mass. Det er alt fra kostymer til gullplater til tidslinjer med historikk. Jeg får sågar mulighet til å synge duett med en virituell utgave av det svenske popbandet. Nei takk. Helt uten sperrer synger Agneta Fältskog; «Take a chance om me», etterfulgt av «The winner takes it all». Og museet tar det helt ut. Det hele kan være en lek. Det er mulig det er kitsj. I så fall er det artig. Museumsinspektøren er imidlertig streng. Ingen blits her! Ingen filming! Du tøyser visst ikke med Abba, men mamma mia, så mye gøy jeg har hatt med sangene deres! Jeg nekter å la mine svenske idoler drukne i stafasje og forsøk på å være seriøse med plastsuvernirer som kjøleskapmagneter og musepadder. Jeg kjøper ingenting. Da tar heller med meg musikken hjem til Norge. Den har vært med meg fra barnsben av og jeg trenger ikke en rosa ettersittende t-skjorte med påskriften Dancing Queen for å huske hvem jeg er eller i hvilken tid jeg er født. Som om de har forstått mitt mismot, får jeg et vennlig dult i ryggen i det jeg går. Det skal vise seg at dyttet kommer fra trøkket i høytalerne når volumet skrus opp. Det er en verdig avslutning på oppholdet i Stockholm. Det er en verdig avslutning på årets desember. Abba gauler: - Happy new year!