Sommeren med Pippi

Midsommarafton. Bare ordet smaker av jordbær. I Sverige skal dagen serveres med sild og dill og rømme. Og knekkebrød. Runde knekkebrød! Om ikke lenge setter vi oss på toget til Sverige. Vi skal feire Midsommar med gode venner. Det er gode venner fra bøkene. Det er Pippi, Emil og Ronja. 8-åringen lurer på om Hr. Nilson skal være med på dansen rundt Mai-stangen. Kan hun i så fall holde han i halen i stedet for i handa?
Store problemstillinger melder seg. Kommer Pippis hest, lilla Gubben, til å bærsje midt sermonien? Vil Karlson på taket bare bli på taket, eller kommer han til å sirkle over toppen på stanga? Og kommer kan ikke til å bli veldig, veldig svimmel da? Og hva da med Per Pulsing?
– Vi må passe oss så vi ikke tråkker på han mamma!

Sverige er ikke langt borte

Sverige er nesten ikke en gang utlandet å regne. Det er likevel vår første stopp på Interrailen vår. Ennå er vi ikke helt varme i trøya. Når begynner egentlig interrailbilletten begynner å virke? Den gjelder uansett ikke i Norge. Altså må jeg kjøpe billett fram til grensen. Er grensen ca. Cathrineholm? Jeg kontakter Svenska Järnbanan. Eller kanskje ikke? For å bestille, må jeg ha et IBAN-nummer. Jeg skal dessuten ha to honnørbilletter. Fram og tilbake. De gamle skal, gud forby, ikke være med videre sørover. Mye tyder på at det ikke finnes honnør-billetter på de svenske togene. Hæ?

På skallepers tid gikk det vel oftere hesteskyss.
Svensak järnbanan svarer dessuten ikke på mailen min. Jeg forsøker å tenke som Puppi:
– Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert! Og er ikke servicen fra togene perfekt, så er turistinformasjonen i Vrimmelby raske på labben. De "beddar" en ekstra dag for oss og inviterer til en rekke vandrehjem. http://vimmerbyvandrarhem.nu Vi har allerede booket 2 netter i selve parken, men påkoster oss et ekstra døgn.

Et helt rike

Astrid Lindgrens rike er jo et helt rike kan skjønne! Vi trenger sikkert to fulle dager. Dessuten vil vi oppleve Astrid Lindgrens museum, se huset hvor hun vokste opp og ikke minst oppleve det hule brustreet til Pippi! For det treet eksisterer! Faktisk! Pilluttan dei!
– Tror du det er Solo der mamma? – Du skal i alle fall få jordbær, trøster jeg. På svensk heter det "Jordgubbar". Selv skal jeg spise sild og dill og knekkebrød. Runde knekkebrød!
Og mens vi venter på svaret fra Sveriges Järnvägen, gleder vi oss til St.Hans som på svensk heter "Midsommar" og er en lang, lang natt - og kanskje det mest svenske av alt som svenskt er.

FAKTA OM ST.HANS

Midsommerafton er magisk og er en av de fire nettene i året, sammen med julenatten, nyttårsnatt og allehelgensnatt, da naturen har helt særegen kraft. Denne natten er både det onde og det gode ute. ”Midsommer” er sammensatt av de to ordene ”midt” og ”sommer”. Altså midt på sommeren. Dette er dagen da sola snur, eller rettere sagt; det er sommersolverv. Fra nå av blir dagene kortere og kortere.

På primstaven er denne dagen merket med en sol eller et timeglass. I den kirkelige festkalenderen var den 24. juni døperen Johannes fødselsdag. Johannes ble ansett som en forløper for Jesus. I følge kirkefaderen Augustin, ble Johannes festdag lagt til sommersolverv for å fordrive en gammel hedens feiring som lenge hadde funnet sted på denne dag. Det norske ordet St. Hans, er dermed den kristne betegnelsen på festdagen, - en hylles til Johannes.
Alle urter skulle samles inn denne natta. Selv duggen som la seg på marken denne natta kunne virke legende.
Var du jente og ville vite hvem du skulle gifte deg med, kunne du stikke sju ulike markblomster under hodeputa og om natta ville du drømme om den kommende kjæresten.
Bålet har i Sør-Norge en essensiell plass i St. Hansfeiringen. I følge gammel folketru har ilden en rensende og beskyttende makt. St. Hansnatten var heksenes viktigste høytid og ikke sjeldent ble en dukke plassert midt i bålet, nettopp for å vise de onde makter hvordan det kunne gå med dem hvis de våget seg for nære. Nord i Norge har bålet hatt mindre betydning. Her har midnattsola gjort sitt for å holde troll og ondskap borte.
Å danse i ring rundt er bål eller en maistang holdt også onde makter borte. På samme måte kunne det onde holdes utenfor hvis en trillet brennende hjul, det vil si solsymbolet, nedover bakkene i bygda.

Kilder:
Levende Ritualer ved livets og naturens overganger. Linde Borgen. Grøndal & Dryers forlag AS 1999.
Merkedager og gamle skikker. Per Hock. Cappelen 1997.

http://www.alv.se