Norske planer og Sicilianske tradisjoner

Vi vil ikke helt innrømme det, men lengter etter tog. Vi lengter litt hjem også, men det vil vi selvsagt heller ikke helt innrømme. En uke har gått og vi har ennå ikke klart å innrette oss etter det italienske systemet.
– Dere må sove på dagen! Lyder rådet. – Dere må ikke være i sola mellom 13.00 og 16.00. Vi kommer i ulage. Ubalanse. Inviteres på store middager ved 20-tiden og er avhengig av skyss hjem. Ingen av barna har tatt siesta. Aller minst jeg. (les håndvask, skylling av badedrakter, smøring av solbrendt hud ect. ect.) For oss er det mest logisk å være ved havet når det er varmt. For oss er det mest logisk å sove lenge. Vi har ferie og har lagt oss før midnattstid….Hvor ble det av tiden til å skrive blogg, skrive den store kjærlighetsromanen og hva med alle postkortene som skule sendes hjem?

Trass, tross og kvinnelist

Vi bor fantastisk med utsikt til naturreservatet Zingaro
mot nord og byen Castallamare del Golf o mot sør, men til og fra alt dette er vi avhengig av skyss og etter en del overveining takker jeg nei til tilbudet om å låne en bil. Pysete? Nei, det er fornuftig. I byen er svingene kjappe og veiene ikke bredere enn en seng. På landet er veiene svingete, stupbratte og porten smal.
Dessuten: Nå møter vi på ikke bare utfordring hva angår begrepet TID. Vi blir også trukket mellom to familier som vil det beste for oss. Etter noe som vi opplever er et spekktakkel/krangel/ - i beste fall en konversasjon, blir det bestemt – over hodene å oss – og igjen uten at vi selv er klar over det, at vi flytter til byen. Raske beslutninger som i tillegg ikke er tatt av oss, føles stressende, forvirrende og utmattende. En 8-åring synker ned i trassalderen, en 11-åring får tenåringssymptomer, mens jeg forsøker å sjonglere tre språk, øse av min takknemlighet, omsorg og kvinnelist. For nå gjelder det å ikke fornærme noen...

Saman er ein mindre aleina

Det å ha gjester på Sicilia er en helt annen ting enn det å ha gjester i Norge. Mens vi i Norge respektere gjestenes privativ, legger vår vert seg god til rette ved siden av eller også under hengekøya som vi hviler i, blir med på stranda og inkluderer seg selv i vår jentetriade. 11-åringen resonerer: – Først hjelper han oss uten av vi har spurt om det, og deretter bruker han det som et argument for at vi må bli hos han. Opplevelsen setter minnene i sving. En gang som alene reisende på sydhavsøya Tonga, var jeg mett av inntrykk og ville bare være i fred. Vertinnen å stedet hvor jeg bodde, insisterte på å sende datteren sin med meg på stranda. I dette samfunnet skulle ingen være alene. Gikk jeg ensom ut fra hennes hus, var det en skam og et bevis på at hun var en dårlig mor.

Drømmen om snø

– Du er verdens beste mamma, fastslår 11-åringen og komplimentet kommer noe overraskende. For det første fordi det kommer fra henne. For det andre, fordi dagen har vært lang. Alt for lang. Dette kan umulig være barnas beste reiser? Avgjørelser milevis fra noe demokratiske system, vi har uregelmessige måltider, bading i hav, bading i varme kilder, et selskap med 12 mer eller mindre ukjente mennesker som alle snakker italiensk. – Vi er bare 12 stykker, men det skravles mer enn på en full buss!
Historien om livet på Sicilia farges av øyas kaos. Menneskenes evne til å la være å planlegge, evne til å inkludere, evne til å hjelpe, men kreve selskap tilbake. Nå må vi markere selvstendighet. Planlegger en dagstur fra begge familiene som vi kjenner. Flytter til byen og til en gammel sokkelleilighet som ligger i selve selve borgen av Castallamere del Gofo og selv om alle advarer oss mot å gå på stranda fordi det er søndag (alle går på stranda på søndager) og fordi det er varmt- for unngå sol og bading mellom 13 – 16, men rekapitulerer, tar siesta og drømmer om snø.

Vi bader og bader. I havet, i varme kilder, - og i svette.
Vi bader i omsorg, og får brått lyst til å være helt for oss selv. Planlegger en tur til Favignana, men får ikke buss, tog og ferjer til å stemme. Kommer slukøra hjem og møter bare venner som løfter på skuldrene; – Dette er Sicilia! Ikke glem det! Dette er Sicilia! Ikke Norge!