Pepperspray eller ikke pepperspray

Det er spørsmålet. Eller, det var vel aldri et spørsmål. Inntil en god venn mente at pepperspray måtte til. Spesielt i store byer.
Hæ? Hva var dette? Jeg skulle til Stockholm. Skulle han ødelegge de gode vibbene mine nå?
Det hele begynte slik:
- Yes! Jeg skal til Stockholm Jeg knytter venstre neve og bokser armen så høyt opp i skyene at det nesten begynner å snø. I og med denne fysiske markeringen av glede, programmerer jeg hjernen til å, i all framtid, kople Stockholm til Yes og HURRA. Alt dette har jeg dertil lært på kurs. Det finnes forskning på slikt. Hjerneforskning. Som om ikke det er nok. Mia Tårnblom sier det er sant. Og da det sant. Altså: Heretter er Stocholm er det samme som Yes og Hurra!

Sockholm er ikke det samme som pepperspray! Min gode venn setter hendene i siden. – Jo, du tar mer pepperstray!
Jeg har vært i Bankok, jeg har vært i Hollywood. Jeg har vært i Gabarone. Midt i Afrika. Alltid uten pepperspray.
– Da er det jammen på tide, mener han som snart ikke lenger er vennen min, for så kiiip er det ikke lov å være!
Pepper vil jeg ha i fårikålen, men ikke på spray!

Er på tide med en liten realitetsorientering her? For å være på den sikre siden, sjekker jeg ut med trenern min. Nina Haugen
– Selvsagt skulle vi ønske at overgrep ikke skjedde, sier hun, men legger til: – Men vi må forholde oss til virkeligheten. Nina er personlig trener, nr. 3 i JUDO i verden i sin klasse og har 7 NM-titler. Hun vet hva hun snakker om.
– Det første vi snakker om er å bruke hue, mange farlige situasjonen kan unngås ved at vi er forsiktige, skeptiske og bruker magefølelsen vår, sier hun.

Reisemamma er beroliget. Men også mer redd. Redselen setter seg i beina. Energien minner meg på at jeg alltids kan løpe. Flukt er mitt beste våpen. Det må jeg også lære mine kjære reisebarn.
Peppersprayen blir igjen hjemme, men vi passer på å reise med gode sko.

Stocholm er YES! Stockholm er HURRA! Stockholm er helt KONGE!