Hvilken grøt er Øyvind Bluncks favoritt?

– Reidar reiser snart, og bare Grøten tar han med seg... Strofa er hentet fra en gammel sang, presentert av komiker Øyvind Blunck, alias Reidar. Låta ble piratkopiert over på kassett fra radioporogrammet Ti i skuddet. Igjen og igjen ble sangen spolt tilbake. Spilt igjen: En sann inspirasjon i ungdomstiden da hun som i dag er blitt reisemamma, gjorde nesten alt for å spare penger til en Interrailbillett. Hun røsket opp gulrot, buntet løk og spise suppe. Spikersuppe. Alt dette mens Øyving sang;Reidar reiser snart, og bare Grøten tar han med seg, på Interrail, det skal bli gøy!

Men hvem var denne Grøten? For vi snakket om en levende person her? Det var ikke slik at Raidar egentlig reiste alene og bare tok med seg en pose havregryn og linfrø? Ja, for å unngå magesyke på nattoget mellom Münken og Firenze? Slike praktiske matpakker kan være alfa omega. En håndfull og du forhindrer at resten av reisa går i dass.
Jeg tviler likevel på at Reidar tenkte på frø. I beste fall tenkte han på rips. Det var det finfine jenter ble kalt på den tiden.
Hvem denne Grøten var, er fremdeles en gåte. Ja selv flere tiår etter at hiten er glemt, teksten borte og kassetten kasta.

Slik så musikken ut i gamle dager.

Hvis Grøten var Reidars kamerat, hvorfor ble han da kalt Grøten? Hadde han kommet i stemmeskifte? Hadde han grøtete stemme? Var han kanskje spesielt glad i grøt? I så fall får jeg håpe at han fortsatt lever. I disse dager kommer nemlig Cappelen Damm ut med en hel praktbok rundt et så trivielt emne som nettopp grøt.

Oppskriften på sjololadegrøt går rett hjem.
Nei, det er ikke uten grunn at barna blar direkte opp på side 100. Sjokoladegrøt! Det er ikke mulig! Jo, det er visst. Vi gir oss ikke der.
På Evju Bygdetun på Gvarv i Telemark, finner vi Jorid Vale. Hun kan servere noe så lukrativ som grøttapas. Det vil si en tallerken med sju slag. Ja, sju slag grøt.
I midten er det jordeplegraut, eller også potetgraut, det er havregraut, vassgraut, byggrynsgraut, risgraut og rømmegrøt, eller også eftansgraut ettersom denne er forbeholdt fest, juleaften eller St-Hans aften. Og den sjuende grøten?
Jorid ler. – Det er tolagsgrauten. Du legger risgraut nederst og topper den med rømmegrøt!
– Grøt er ikke bare fattigmannskost, men sunt, styrkende og lett fordøyelig, opplyser Jorid og benytter anledningen til å slå et slag for norsk bondekost. Det samme gjør forfatterne av de 76 grøtoppskriftene i boka som har fått tittelen: Grøt på ville veier.
Det er praktfulle, smakfulle, saftige 200 sider.
Men mitt spørsmål står fremdeles ubesvart:
Hvor reiste egentlig Reidar? Og hvor er det blitt av Grøten?

*Er det kanskje grøten disse jentene venter på? Eller er det også selveste Grøten? *