Lykken er en tatoo

– Hva vil du jeg skal tegne mamma? Reisemamma har valgt ut en kropsdel. Ankelen. Nå gjenstår motivet.
Et viktig symbol skal etses inn i huden. Det kommer til å svi. Det kommer til å piple blod.
Kanskje kommer jeg til å gråte.
– En delfin, svarer jeg og husker min første tur til Hellas. Båtloffing. Jeg var ikke tøff nok til å skaffe meg en tatovering. Antagelig fikk jeg ikke lov heller og myndig var jeg ikke. 16 år. I stedet kjøpte jeg meg et armbånd som strammet rundt biceps.
Tynn biceps riktig nok, men likevel.
Armbåndet var i sølv. En delfin kveilet seg rundt overarmen.
– I Hellas betyr delfinen lykke, forklarer jeg og kan faktisk referere til flere tilfeller der dette smykket har brakt meg inn i gode situasjoner. Nå sparer jeg historiene til en annen gang og biter heller tennene sammen. Pennen har begynt å gå. Fargen prikkes inn.

Når noe gjør vondt hjelper det å snakke. Innen pedagogikken kalles dette "avledningsmanøver".
– Jeg kjenner en som har tatovert portrettet av barna sine å ryggen, forteller jeg. Jeg vet også om foreldre som har foreviget barnas navn på sine egne underarmer.
Det siste skjønner jeg absolutt ikke. Er de virkelig redde for å glemme hva barna heter?

Pennen går. Bølgene slår. Til min store fortvilelse hører jeg kunstneren utrope et faretruende - Æsj!
Automatisk rykker jeg til.
– Ligg stille! Sterke hender presser leggen ned mot svaberget.
– Er det noe galt? spør jeg engstlig. Hva lå bak dette æsjet? En feil strek? En gal bokstav? – Det er ikke mer blått igjen, svarer kunstneren og griper etter det nest beste. Sølv. Seansen er snart over. Jeg har straks fått min første tatoo. En delfin. Nå gjenstår bare detaljene. Pynten.
Pennen stikker dypere. Presser blodet til side og fargen fram. Jeg må prate for å holde smerten borte.

– Jeg kjenner en mann som velger seg en tatovering for hver opplevelse, forteller jeg. Han så og så etser opplevelsen inn i huden.
– Til et slikt prosjekt har du en alt for liten kropp, svarer kunstneren tørt.
Hun har rett. Opplevelsene er for mange. Hvilke skulle jeg i så fall velge?
Bedre er det å etse opplevelsene i minnet. I sjelen.
Eller også en tatovering som går av i vann.
Som denne.
– Nå er den klar, svarer kunstneren stolt. Slik går det til at også reisemamma har fått sin første tatoo. En delfin som symboliserer lykke.