Listepopp og popp med lister

Lister. Lister. Lister. Noen liker dem. Saktens elsker dem. Andre liker dem aldeles ikke. Noen, minst to av oss i denne familien, misliker dem så sterkt at det grenser opp mot hat.
Hat er ikke bra. Derfor unngår vi også listene. Helst. Men noen ganger tres de over hodene på oss. Som papirposer med linjer på. Alt skal inn i skjema. EX-l.

Ut av lister kan det komme så mangt: Oversikt, orden og ikke minst premier. Premier er bra. Ofte er det godteri. Godteri er ikke så bra.

På listene som leveres ut av skolen står det ikke noe om gevinster. Meningen er at en full liste stal være skikkelig stas. Psykologene kaller dette ytre motivasjon.

Som skribent kjenner jeg dette alt for godt. Før var det slik: Blir jeg bare ferdig med den og den reportasjen, Da, da skal jeg jammen gi meg selv en gave. Problemet var at det da alltid var en annen sak som skulle skrives etterpå. Eller et gulv som skulle vaskes. Eller en klesvask. Eller barn som skulle hentes. Eller en regning som skulle betales. Gulrota ble nappet framfor nesa mi, ja, før jeg hadde fått duften av den. Til slutt syntes jeg ikke det var noe morsomt å skrive.

Det er ikke stor forskjell på å reise, skrive og lese. Både frøken realist og lille frøken diva, både skriver, leser og reiser av ren glede. Mora også selvsagt. Vi gjør de tinga fordi vi vil. Det er et ekte driv. Skal vi være tøffe sier vi "guts". Psykologene kalles det indre motivasjon. Motivasjon kommer av interesse uten tanke på annen premie enn det å nettopp gjøre det vi gjør. Fordi aktiviteten i seg selv er gøy, givende og ikke minst lærerik.

Når vi nå leser oss kloke på Venezia, er det fordi vi elsker byen og dessuten elsker å lese.
Det går i Veneziamysteriet og Mareritt i Venezia. Vi får ikke nok. Leser og leser. Vi er der på ordentlig. En gang til. Igjen og igjen.

Så kommer dagen vi skal føre det hele opp på lista.

– Lista?

– Hvilken liste?

– Hvor er den?

Pytt!