Like klær liksom...

– Ærlig talt! Aldri verden om jeg hadde trodd dette om meg selv. Mamma og barn i like klær! Det er jo helt absurd! Det er slikt jåleberter driver med! Men akk, nå har jeg gått på den smellen også. Utrolig hvor mange prinsipp som skal brytes i løpet av et liv! Fra nå av er det tropiske bukser som gjelder og neonorasje singletter med logo på ryggen. Takk til Profilhuset Madison som glatt aksepterte at vi ikke skulle ha 300 singletter med trykk, men bare tre. I alle fall foreløpig...

Lett med singlett

Nå er det bare en smal uke til avreise og vi har kommet så langt at vi har pakket plaster og solkrem. Og så har vi regnet ut alt vi går glipp av. Det er ikke lite. Aktivitetsdager på skolen, avslutninger, godtedager, ha-med-dyr-dag og en rekke andre sosiale arrangement. En stakkars mamma forsøker ikke å brenne alle broer, men ved hjelp av sin egen kropp, heller bygge broer og dette skal liksom symbolisere at vi nok skal klare oss over på den andre siden uansett og at det dessuten alltid går et tog - eller noe i den duren...

Lusa på gangen

Det siste reisetipset som har kommet meg for øret, er nettopp trikset med å kle seg likt. En familie med 5 gutter reiser visst på dette tidspunktet jorda rundt. Foreldrene ser til at gutta alltid er likt kledd. Poenget? Tja? Hvis en skulle komme bort, kan de vel bare studere en av de andre fire og gi et någenlunde signalement...? På en annen side, hvis man da melder noen savnet, kan jo politiet risikere å hente inn alle fem? Var det muligens hele poenget? Jeg er ikke sikker. Jeg har aldri skjønt dette med like klær. Klær gjør folk, heter det seg. Jo, vi skal holde sammen, vi har sterke bånd og åpent sinn, men er tre helt ulike indiviter. Så må vi likevel bite i det sure eplet og innrømme også dette: For litt gøy var det da?