Kunsten å se det lille i det store

Det er ikke størrelsen som teller. Heller ikke lengden. Vi snakker fortsatt tur.
Faktisk snakker vi stort sett om tur. Det er tur det går i. Skal vi opp eller ned? Fram eller tilbake? Hjem eller videre? Halve kunsten er også å stoppe opp. Se. Snuse. Hvile.
Det er da vi sanser. Det er da vi oppdager: Hverandre, landskapet, utsikten og fargene. Men hva er dette?
En kjempekongkong?

Selv om det er stille, er vi altså ikke aleine. Mye tyder på at det ligger tusenvis av nattsvermere i denne soveposen av ren silke!

*Vi lever fra hånd til munn * og tyttebær og blåbær frister. Og hvordan smaker egentlig krekling?

Ved en bekk står Fossekallen og vipper med stjerten.
– Norges nasjonalfugl, briljerer 8-åringen.

Tre dager på fjellet har gjort underverker:
Turmammas tinnitus er byttet ut med sus fra elva. Storesøster tilbyr seg å bære sekken. Lillesøster tilbyr seg å spise opp resten av sjokoladen.