Kanibalbad og kaninleveranse

– Au! Det brenner i rompa! Erik Lindland har tent opp under badekaret. Ute.
Ingenting er som varmt vann og frisk luft. Og gode venner!
Plæsj! Opp i grønnsåpevannet hopper det en liten katt. Nei, så er det bare 8-åringen som har vært på Haven Havesenter og fått ansiktmaling.

Ingen vet hvor haren hopper, men rundt oss hopper to kaniner. Det er Fluffy og Nussi. De er født her på Lindland, men stod i fare for å bli til ormemat og ble med til Helgeroa en dag i oktober. Kaniner reiser ikke gratis på Interrail. De må heller på feriekoloni. Vi er ærlig talt ikke helt sikre på om de noen gang kommer tilbake.
– Er de på feire, eller tar vi over som vertfamile? spør Erik. Kona Hjørdis er ikke like begeistra. Hun har nok med hagen, juletrær, katter, turister og dessuten Erik.
Den mannen har så mye rart for seg. Ekstremt mye! Et kapell står i hagen og skal i løpet av sommeren, ved hjelp av et helikopter, fraktes opp på en fjelltopp. I tillegg er det hytta Skuggestøl som skal renoveres etter en brann, det er konserter på amfiet og det er guidninger mellom alle hytter og hus. For Erik samler på laftede hus. Egentlig samler han på det meste.
Vi som samler på gode opplevelser, har virkelig godt av å være her. Ikke bare blir vi renset i sinn og tanker, vi blir skrubbet og knadd i kanibalbadet. Under emaljen spraker ilden. Det kjennes på rompa, det varmer i sjelen.