Jenter med traktorgen

Er gutta født med et eget traktorgen? Mange foreldre tror det.
Forskning viser at foreldre som skal gi fra seg gården, gir den til gutten i søskenflokken. Han er visst best skikka. Foreldrene tror nemlig at gutta har et eget traktorgen. Og en traktor må jo til for å kunne styre Norsk landbruk! Resultatet blir at det er gutten som setter spaden i jorda. Det vil si setter plogen i bakken. Søstrene må nøye seg med å kose kaninnene. For jenter er jo så omsorgsfulle av seg, så flinke med dyr...

Et besøk på Foldvik Familiepark i Vestfold kan imidlertid avkrefte at traktorer, hjul, alt som snurrer og går og sier tut, tut, er en guttegreie.
Langt der i fra!
For hvilken aktivitet er mest artig og må prøves gang på gang? Runde på runde?
Nettopp! De små elektriske traktorene!

Kan det være et tegn? Et håp? Kan dette bety at prosenten av jentedrevne gårder i dette landet kanskje kan øke fra dagens skarve 14%? Forskning.no varsler at tallet har stått stille i over 15 år.

For ikke er det vel bare en traktor som skal til for å bli en dygelig bondeknøl?
Innovasjon må til. Serviceinnstilling og gjestfrihet.
Og er ikke dette typiske feminine egenskaper? Er det ikke nettopp på grunn av nyskapning at norsk landbruk går rundt?

– Å mamma, kan vi ta en runde til? spør 9-åringen der hun sitter på en mini-mini gråtass. 12-åringen ser større på det. Hun går gjerne andre runder.
Runder med seg selv. Skal hun kanskje bli bonde når hun blir stor?
I alle fall vil jeg gå gardtass, slår hun fast og sikter til en kulturell, arrangert runde fra gård til gård i Solørdistriktet. – Kan vi det mamma? Gå gardtass? Vær så snilllllll? Husker du ikke i fjor, da vi sykla på den kjerra? Husker du hvor artig det var?

Tut! sier 9-åringen og bytter gråtassen til en traktor som er rød i lakken. Ingen skal komme her og si at hun ikke har et traktorgen. Og det genet er ikke kjedelig grått, men skinnende rødt!