Jeg tror det ikke før jeg ser det

– Utsagnet får ille like stor kraft etter et besøk på Museet for illusjoner i Zagreb Kroatia.

Kanskje like greit å lære barna livets realiteter med det samme? At ingenting er som det ser ut som? At du blir lurt åkke som.
Etter en halvtime på dette museet er du så forvirret og nettopp tappet for alle illiusjoner at det går helt rundt. For hva er virkelig og hva er fake? Er du liten eller er du stor? Finnes du overhode?

Den smartingen som mener at, meg lurer ingen, kan jo bare prøve seg på denne: Les bokstavene uten å la deg affisere av fargen de er skrevet med.

Verden er noen ganger veldig ugrei og full av fusk og fanteri. Museet for Illusjoner gjør det liksom ikke noe bedre....Hva skal man egentlig tro?