Hvis blikk kunne drepe

Hva er bedre å vokne opp til enn lyden av....
snøplogen?
Endelig kom snøen. Det var ikke en dag for tidlig.
– Snø mamma! Snø! Jubelhylene er til og med høyere enn da nissen var her for noen dager siden.
Vi trekker på oss det vi har av utetøy! Det kan ikke gå fort nok, men det samme har visst traktormannen tenkt.
Der kommer´n!

HJÆLP!
Roper vi og høres ut som Karius og Baktus når de får besøk av tannbørsten. Dette er verre! Dette er rein sabotasje!
Aldri har vi lenket oss, aldri har vi gått i demonstrasjonstog, men nå stiller vi oss opp med armene i kors og med akebrett og kjelker som allierte. Vi stirrer traktorannen i senk! Hvis blikk kunne drepe....

Og hva skjer? Jo, han stopper! Han stopper!
– Mamma, han stopper! Traktormannen har virkelig stoppet. Han har også hørt hva vi har sagt.
– Klart jeg stoppet, sier han, – Jeg turte ikke annet!

– Yes! Nå har vi ikke bare fått beholde akebakken vår, vi har også fått oppleve at det hjelper å si i fra!
Klokka nærmer seg 21.00. Dette er andre gangen på et døgn vi er ute og aker. Som 8-åringen sier:
– Vi må jo utnytte situasjonen! Situasjonen er snø!
Situasjonen betyr kakao. Og pepperkaker. Og kransekaker. og samvær. Og ikke minst gleden over at det er mulig å stoppe traktorer, ja bare med hjelp av blikket!

Alt går på skinner så lenge vi har snø - og en rasende-rask rattkjelke.