Hvem er det som har bæsja?

Et måltid starter med duften! Estetikk er dessuten vesentlig. Først når dette er på plass, fristes munnen og magen.
Jeg forsøker å forklare dette til barna.
– Når det kommer til mat, sier jeg, - da betyr utseende en god del! Derfor kan det gjerne være slik at pen mat er dyr mat, forklarer jeg og kan derfor berettige at en forrett gjerne er både liten, pen og dyr.
Jeg er temmelig fornøyd med den forklaringen, men dette er
før jeg kommer til Kroatia og stifter bekjentskap med denne:

Heldigvis skal den ikke spises som den er. Her holder det med en kivspiss. Prisen for klompen ligger nemlig på ca 50.000 kroner kilo´n!
Vi snakker hvit trøffel! En av verdens dyreste matvarer.
Jeg som ellers temmelig hardnakket går inn for at barna bør smake nye ting, er ikke lenger så sikker på det...
Min innledende teori ang. kombinasjonen, duft, syn og smak holder heller ikke mål.
Det blir ikke parmesan på pastaen denne kvelden.
Det blir trøffel. En vane jeg over hodet ikke har tenkt å innføre der hjemme.

Moralen er og blir: Spis det som pent er. Kanskje, kanskje hvis vi reiser til Kroatia, da, da kan vi muligens, men bare muligens smake.
Sjansen er vel heldigvis liten for at barna vil gjøre nettopp det.
I det samme jeg smaker på denne delikatessen, dukker en ramse opp i hue: Æsj, Æsj, Æsj, Æsj - Hvem er det som har bæsja?