Fight or flight

Hva gjør er reisemamma når hun, helt ufrivillig, er uten barn i 14 dager? Hun reiser. Det er en type overlevningsmanøver. En nødvendighet. Et "must".
– Skal du reise mamma? Uten oss? Det er dårlig gjort!
– Ja, jeg skal reise, ja uten dere, men jeg skal bare... gjøre litt research.

"Research". Det ligger en viss spenning i det ordet. Kunnskap også. Det ligger forventning om noe større. Noe som skal komme. Barna vet at research betyr å sjekke ut, finne fakta, bane vei.
Det liker de.
Derfor er "research" en av de få engelske ordene jeg får lov å plante midt inne i de norske setningene.
Ut over dette er det ikke lov å bruke ord som
"Nerd", "dud" og ikke "nud". Det er ikke lov å si "ass" eller "spes", "serr" eller "nice". – Til det er du for gammal, slår 9 åringen fast. Hun legger hodet på skakke og studerer meg. Ble resiemammafornærma nå? Men reisemamma er ikke fornærma. Hun hun er bare litt kvalm. Hun skal reise uten barn.

Noe slikt kan jo ta lurven av de fleste.
Å reise uten barn betyr at det er ingen som maser om sukkerspinn og is. Ingen som maser om å få være lenge oppe. Ingen som vil sove lenge om morgenen. Ingen som river i dyna eller lakenet. Ingen som skal trøstes. Ingen som peker på stygge damer og små menn. – Se mamma! Se på han da! Han var liiiiten! Ingen som bestiller middager helt uten smak. Rein spagetti uten tilbehør. Baguette uten skinke. Ingen som plutselig bader i fontenene.

Nei, kan det å reise uten barn overhode bli bra?
Avstressende? Behagelig? Kan det på noen måte være artig?
– Det er uansett urettferdig, mener 12 åringen, før hun tenker seg om: – Siden du skal dit nå, da reiser vi sammen neste gang ikke sant? Det er vel i grunn allerede bestemt. Og kodeordet er "research".