Er det så nøye á?

Vi leker oss i naturen, - verdens største og desidert beste fornøyelsespark.
I naturen er det ingen som sjekker hvilke merke du har på bukse eller caps. Utstyret trenger ikke koste skjorta. Her er det tvert i mot et poeng å ikke være for nøye på det, - for-nøyelses-park til tross.

Når reisemamma ellers hører uttrykket "Er det så nøye á?". Da går det kaldt nedover, og oppover ryggen. Utsagnet varsler slendrianer, banditter og alskens kryp. For klart det er nøye! Det er nøye at riktig sokker parres og at "akkurat" skrives med to k-er. Skal du nå et fly, er det nøye å rekke det riktige toget, eller omvent. Har du en venn, er det nøye å komme til avtalt tid. Spesielt er det nøye at kaffen er riktig målt opp slik at den ikke smaker te.
Det er også nøye at man gjør så godt man kan.

De andre reglene om tid, sokker og skjorter, gjelder ikke i naturen, men bare det siste: At du gjør så godt du kan. Her er det ellers en god ting å kunne svare:

– Er det så nøye á?

I naturen er det nemlig omvendt. Har er det ikke nøye. Å være uvørn og røff er faktisk helt nødvendig. Ja, for å kunne overleve! For å stå på. Fortsette.
For eksempel når 12-åringen, mot slutten av dagen øver teknikk i hupel-og dumpelløype og ender med hull i bukse og kne.

– Er det så nøye á?

Eller når 9-åringen brått omfavner stilaset rundt en sving, mister skyggen på hjelmen, får munnen full av stein og blod på haka.

– Er det så nøye á?

Nei, for nettopp da er det ikke så nøye. For nå er vi ute. Da er det om å gjøre å ikke være for nøye.
Og når vi tenker oss litt om, og det gjør vi jo stadig, er dette med nøye kanskje bedre på svensk? Der betyr "nøye" ikke pertentlig, men snarere "artig", "morsomt", "kos".
Men det er en helt annen historie - eller kanskje helt enkelt den samme?