Blodet drypper i Venezia

Adressen er Sotoportego Scuro og gjør navnet sitt til rette. Dette er imidlertid ikke bare ei lita skur.
Det plasker i gatene. Det summer i rommmet.
Med regnet følger mygg. Ikke hvilken som helst mygg. Moschitos!
Klokka er fire på natta. Klask! Hvite murvegger blir som frescer å regne. Røde flekker sprer seg. Klask! Igjen og igjen. Neste dag venter jeg spent på hvem som klager først. Om å gjøre å ikke kommentere. Erfaring viser at sier du "lus" begynner folk å klø seg i hue. Det samme gjelder "stikk". Ikke før ut på ettermiddagen, skjer det.
Selvfølgelig er det de søteste som har fått de hardeste angrepene. Regnfallet har laget hele baseng foran kirken på Piazzo San Marco. Med hvit parasol og med sandalene dinglene i hendene, blir 8-åringen ikke bare utsatt for regn, men også blitzregn...

Nei, den som sier at Venezia bare er for voksne tar styggelig feil. – Å jeg ka ikke tro at jeg er her, sier 8-åringen og kliper seg selv i armen. AU!
Altså er vi her i virkeligheten!
– Det er virkelig vedt det, repliserer 11-åringen, når vi endelig er plassert på myke velurputer i en blank, sort gondol. Vi hadde tre ønsker (til Askepott)gondolisten skulle ha trøye med hvite og røde striper, det skulle være mye gull på ornamentene og prisen skulle være unger 70 Euro. Vi fikk det for 60 Euro, mye gul, men dette med stripene gikk ad dundas, da rødestripermannen forsvant med en annen kvinne. Ikke helt uttypisk kanskje? Gondolisten fikk raskt en stredfortreder, en litt rundere utgave, Mario, med blå og hvit trøye, men med en litt lun sans for humor og ok sangstemme, som diktet episke vers om en mor fra Norge som var ute på reise med sine to barn. Å være passasjer på båt har aldri vært min greie. Aldri. Dette var likevel annerledes. Behagelig. Avslappende. Beroligende. Likevel....Gikk det an å prøve?

Jeg blir målt og veid, og for en gang skyld ikke funnet for lett. Ikke er det heller lett å ro med en åre! Med tanke på de smale kanalene skjønner en jo vitsen. Men fort går det ikke. Piano. Piano. I et tiendels sekund lengter jeg tilbake til min gule kajakk, men det går faktisk fort over. Det meste går over, sier dem som har greie på det.
Vi går også under. Broene er så lave at vi må dukke.
Vi takker for oss. Sier ingenting på en lang stund. Denne gangen går vi inn i kirken St. Marco, tenner lys. Tenker.
Takker. Vi har en natt igjen i denne byen. Jentene mener de helt sikkert skal tilbake. Dette til tross for kløen. For nå klør det skikkelig. For dem som ikke vet bedre, skulle en tro jeg var av typen som bedrev fysisk avtsraffelse på sine barn. Stikkene er blitt klumper. Blåmerker. Det er selvsagt vanskelig å sove.
– Tenk hvis det kommer mygg mamma! – Ja, men i dette rommet har vi aircondition og vinduet lukket. 8-åringen er skeptisk. Urolig. Regelrett redd. Gråter en skvett. Mygg kan ødelegge hele ferien. Hvordan skla hun da kunne legge seg for å sove? Nå hjelper det lite med "Kjære Gud jeg har det godt".
– Dere må si et koselig ord, opplyser hun inntullet i hvite laken. – Gondol, prøver jeg. – Nei, det er et hvis. – Hæ? Et hvis? – Ja, det kan komme så store bølger at det ikke er trygt å ro! – Kake, prøver 11-åringen, som jo kjenner søstra si og vet hva hun helst vil ha å spise. – Nei, det er også et hvis! – Hæ? – Mafiaen kan komme og spise kaka! Slik ender de to dagene vi har hatt i Venezia. Blodig og våt, varm og romantisk. Og ganske søt, men også med en heftig kløe som vi tar med oss videre til Pisa, Pompeii og Palermo.

Dette har vi lært: 1. Venezia er ikke bare for voksne!
2. Venezia kl. 9 på morgenen er 100 ganger mer behagelig enn Venezia kl. 9 på kvelden. Vi har byen for oss selv!
3. En kule med is koster nesten det dobbelte nær piazzaer, kirker og torg.
4. Selv om vi er i en by, er det mygg her! Mye mygg!
5. En tur med gondol koster på turistinformasjonen 100 Euro. Det er mulig å prute den ned til 60.
6. Det er ikke kjedelig å verken være passasjer eller ro en gondol.
7. Prisene på overnattingssteder er det dobbelte i gamlebyen. En kort togtur på 10 minutter tar oss til fastlandet Venezia Mestre. Her er det ikke romantisk i det hele tatt, men billigere, og vi er likevel så nær så nær den byen vi fra nå av vil elske!