Med bestefar i lomma

– Før i gamledager, da tok vi biltur da. Bestefar er på besøk.
Han er gammel, men ikke SÅ gammel. Vi er ikke helt idioter i matte heller.
– Det kan ikke ha vært SÅ mye i gamle dager da, innventer 8-åringen, for DA fantes det bare hest og ikke bil!
– Det er sant, bekrefter bestefar, og føler seg med ett litt ung.

Dermed reiser vi på biltur. Det skal være litt som i gamle dager så vi har med nistepakke. Men det er også litt modere, for barna i baksetet er utstyrt med det bestefar kaller "duppedingser". Som regel har "duppedingser" et negativt fortegn, men ikke nå, for det er ikke krangling der bak, nesten ikke en lyd, bare noen bip og noen pip - og et HURRA da vi en delig stopper på Evjutunet i Hørte.
– Slekta vår kommer fra Gvarv, opplyser bestefar og dermed føler jentene enda mer tilhørighet, spør og graver: – Hvor bodde de da? Hvorfor flytta de?

Livet er en dansog spesielt i Telemark. Nå svinger Ungfolket seg, det er hardingfele og sveler. Det er mat for ikke bare Mons, men for både bestefedre og barn!

Prinsipielt er jeg helt i mot bilturer. Skal det være tur, må det innebære en viss form for fysiske anstrengelser. Hvis ikke, reiser vi med tog. Basta! På en annen side er prinsipper noe tøysete greier og med bestefar i lomma, er biltur absolutt det beste alternativet. Telemark er helt annerledes enn Vestfold. Det er artig at slekta vår kommer her i fra, jammen tror jeg ikke også vi har kommet litt mer nær hverandre. Duppedittene får hvile og bestefar kommer til ordet. Han er en fantastisk historieforteller! Jammen fikk han ikke også dansefot!