Bålkaffe pluss tanglopper = lykke

Den beste kaffen får du ute ikke på café. Men ute-ute. Fra svartkjelen. Ingen barista kan måles eg med den! Når steinene varmer opp formiddagens ferske kanelsnurrer da er det ingen som vil hjem.

Litt vanskelig var det likevel å komme seg ut. For Mr. Ipad måtte nemlig bli hjemme.
– Mamma, MÅÅåå vi på tur? Dørstokkmila er ikke alltid bare lang, men høy.
All erfaring viser likevel at tur må til. Mammaer har rett. Tursugne søndagsmammaer har rett bestandig. Det skal bli tur!

Det er ikke tvang - Bare nesten. Det skal være lov å se på skjerm, forsvinne inn i instagram og film. Det skal også være lov å ta det litt pent når hosten herjer. Men det kan vente. Hosten også. For er det ikke merkelig: Turen hjelper på både helse og humør. Eller kanskje var det bare kaffen som hjalp? – Dere skal ikke ha litt kaffe da unger? Ungene ja...?
Ungene er borte. De har løpt vekk. Leker gjemsel i fjæra. Finner nye venner i tanga, rullesteinene, tangloppene.

Fremdeles er det ingen som vil hjem. Og i svartkjelen er det ennå en liten skvett.