En guttebok for jenter

– Det er ditt ansvar å selv få et liv fylt av gode opplevelser! Dette skriver Alex Rosén i Den store gutteboka. Når vi ikke reiser selv, leser vi om andre som gjør det. Om Alex Rosén for eksempel. Nå har han altså skrevet en guttebok. Eller er det en biografi?

– Pytt, pytt, sier vi og shopper gjerne litt erfaringer fra Alex. For når ble det periodiskse system mest relevant for gutta? Når ble havet mannens arena? Og hvilke eventyr er eventyr hvis det ikke også er jenter med?

Det er ikke slik at vi er i mot guttebøker. Tvert i mot.
Den store gutteboka er heller ikke låst med kode slik at bare hankjønn kan lese den. Alex skriver det selv: Jenter er selvsagt også invitert. Skulle bare mangle.
Likevel er vi bittelitt fornærma fordi han på listen over helter, bare nevner en eneste dame. Hun kommer på en niende plass og heter Mari Boine.
Heldigvis har han likevel hatt vett nok til å, bakerst i boka, takke samboeren sin. Det synes vi er realt, for hvis boka speiler forfatteren selv, lever han et veldig springende liv og er høyt oppe og langt nede. Vi svinges fra et kapittel om kjærlighet, til musikk, til kunsten å knyte knuter og tilbake til kommunikasjon og deretter til musikken igjen. Notabene: Alexs egen musikksmak...

Men i kapittelet om sosial intelligens anbefaler
Alex Rosén oss å ikke bare snakke om oss selv.
– Du må aldri begynne setninger med Jeg...råder han. – Spør heller de andre: Hva er du interessert i?
Hva liker du best?
Hvor ville du helst reise?

Under de 10 bud til den unge mann, som en god nummer fire, står det også:
Se dine omgivelser (altså folk). Det er slik han selv mener å ha fått en rekke lærdom. Nemlig i møte med mennesker. Alle mennesker.
Dette er det viktigste budskapet i Den store gutteboka.

Men følger forfatteren dette rådet selv?
I Den store gutteboka bruker Alex stort sett bare seg selv som kilde. Det blir en god del Jeg, jeg jeg....
Ja, boka er skrevet slik at vi nesten mistenker at forfatteren ønsker å bli nummer en på leseres liste over egne helter.
Han viser til en mengde bragder, futt og fart.
Kan det ikke bli litt mye? Kanskje er det her forskjellen ligger? Vi jenter synes det er en smule brautende og skrytete, mens gutta synes det er helt innafor, ja naturlig å fortelle om en fisketur, og det helst med STORE BOKSTAVER.
Har vi noe å lære her? Burde også vi rope høyere? Ta litt mer plass?

Alex er blid og tøysete og eventyrlysten og filosofisk. Ja, faktisk filosofisk.
Han får oss til å tenke at det ikke er så farlig. At det bare er å kaste loss.
Det liker vi. Han kan kalle boka si hva han vil. Guttebok eller ikke. Tøff er den. Litt rotete. Skytete. På den måten også litt guttete.
Det er interessant å spørre seg om boka kunne vært skrevet av ei dame.
Vi tror ikke det.
Men uansett hvem den er skrevet av, og hvem den er skrevet for. Budskapet er det samme og gjelder både gutter og jenter:
– Det er ditt ansvar å selv få et liv fylt av gode opplevelser!