Seks umulige ting før frokost

– Du kan ikke forandre historien, men du kan lære av den. Setningen er fritt oversatt. Et utsagn fra Time i filmen "Alice Through The Looking Glass" - oppfølgeren til "Alice in Wonderland". Oppfølgere er generelt ikke noe å hige etter, men allerede før vi har sett den, står filmen på ønskelista.

Forventningene er skyhøye og det av god grunn.
"Alice in Wonderland" er en favoritt. Ikke rart. Alice, alias Mia Wasikowska, har som mål å gjøre 6 umulige ting og det før frokost! Alice takker dessuten nei til et fornuftsekteskap, som selvsagt ikke er fornuftig, og i sluttscenen er hun kaptein - klar for de sju hav.

– Hver gang jeg ser den oppdager jeg noe nytt, forteller 12-åringen.
Dette er altså før vi har sett "Alice Through The Looking Glass". Fortellingen er spekket av budskap, beskjeder og metaforer, farger og ikke minst dufter. Og hvordan få filmer til å dufte? Gjør som regissør James Robin.
Alice kommer hjem med sjøsprøyt i håret. Det lukter tang. Den
kinesiske kjolen hennes lukter silke. Hattemakeren lukter pudder og møllkuler.

Det lukter også konflikter. Uten konflikt, ingen historie. Og selv om denne historien er usannsynlig, er den så usannsannlig at den faktisk holder mål. Spesielt når det bakes inn tematikk som foreldre- og familietilknytning, behovet for å bli sett og elsket, verdien av å be om tilgivelse, men ikke minst beskjeden om at tiden er verdifull, ikke fordi tid er penger, men fordi tiden er livet og livet er NÅ!

Og kanskje er det derfor ingen tilfeldighet at Tiden snakker gebrokkent italiensk?
Skal han fremstå som en livsnyter? Eller også en slu rev?
– Tiden er ingen tyv, fastslår Alice. Hun snakker av erfaring. Selv har hun forsøkt å reise i tiden. Eller snarere bakover i tid.

Alt dette på grunn av Hattemakerens sykdom. Og hva er denne sykdommen? Ensomhet? Melankoli? Er han deprimert?
Litt morsomt er det jo da at Hattemakeren i virkeligheten heter Johnny Depp.
Så og si alle karakterene i denne filmen ville sikkert fått diagnosen bipolar lidelse. Og ja, det går opp og ned her i verden. I denne filmen går det også fram og tilbake. Det er en reise i tid. Det er en reise med moral, en reise i historien, identitet og en reise i drømmer.
En reise i det som er mulig og det som ikke er mulig - men kanskje mulig likevel?
8-åringen oversetter det Hattemakeren sier:
– For hva er egentlig ekte? Illusjon eller virkelighet?

Jo, også denne filmen vi Må ha.